Påfyll på praksisfortelling

PRAKSISFORTELLING

 

Per (1,6 år) kommer inn på avdelingen, jeg snur meg og sier" hei, vennen min". Han kommer mot meg med hendene strekt opp i været og setter seg på fanget mitt.

Eva (1,7år) ser på Per og ser på meg med armene i været. " Jeg har en ledig plass her " sier jeg og klapper meg på det andre låret. Hun setter seg og så koser vi litt. Deretter setter hun seg på en stol og klapper på sete. " Skal Per sitte der sammen med deg?" spør jeg.

Hun nikker og jeg setter han ved siden av henne på stolen. Han åpner matboksen sin og jeg spør Eva om hun vil ha igjen sin. Ja kommer det klart.

Denne dagen sitter det to små på samme stol og deler en frokost.

 

Dette var en morgen som mange andre morgener, men jeg hadde ikke vært på avdelingen på mange dager slik at gjensynsgleden var stor i dag. Jeg hadde tidligvakt slik at det var jeg som tok imot barna denne morgenen. Det er nok slik at den første barnet møter om morgen blir litt “min” for de aller minste.

Jeg tenker at det var nok dette Eva tenkte også når hun så Per fikk sitte på fanget selv om hun hadde vært i barnehagen ett par timer allerede. For meg ble det helt naturlig at alle skulle få ta del i omsorgen og samhørigheten ved det å dele ett fang. Dette inngår jo også i vår egen visjon om vennegaranti. I vennegarantien legger vi samarbeid, samspill, relasjoner, omsorg, nærvær og glede.

Nå står det også i barnehageloven at” Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg, og lek fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling” (Barnehageloven  1formål, 1ledd. Første punktum) og så har vi vår egen FUS visjon ”Sammen gir vi barndommen verdi, lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti”

I denne visjonen ligger det mye ansvar på personalet. Det innebærer at vi “ser” hver enkelt barn og   sammen med dem danne en magisk hverdag. I dette legger jeg at vi må være til stede og være der de er. Dette kan til tider være vanskelig i en hektisk hverdag, men vi prøver så godt vi kan.

Vi skal jo i forhold til rammeplanen også jobbe ut ifra kapitel 2 om omsorg, lek og læring. Her ligger det grunnlaget for at barnehagen skal være en arena for barnets behov for lek og danning. Vi må annerkjenne leken som et hjelpemiddel for barna til å kunne skape seg et bilde av miljøet og relasjoner til hverandre.

I FUS barnehagen vår jobber vi også med et prosjekt i samarbeid med Gausdal Kommune som heter “Mitt valg”. Dette bygger på at vi skal hjelpe barna og veilede de om det å gjøre “riktige” valg i livet .Det å kunne stå for sine egne valg og respektere andres valg og meninger.

Jeg håper iløpet av mitt studie at jeg skal få enda mere fagstoff og erfaringer på baken slik at jeg kan bruke dette i min barnehagehverdag. Flere hverdagsmagier og flere vennegarantier håper jeg at FUS barna har med seg i sin koffert den dagen de ser tilbake på barnehagelivet.

 

I denne fortellingen ligger det også mye danning. I det legger jeg at barna er med på å danne sin egen form og at de lærer å sette pris på hverandre. Berit Bae sier at «medlæring viser til det at som pedagog overføres verdier gjennom den måten man er og kommuniserer på, og ikke bare gjennom de artikulerte intensjoner, mal, undervisningsopplegg osv.» (Bae 1992:35)(fagbok: småbarnspedagogikk og praksisfortellinger kap 3 Berit Bae) Jeg mener jeg viste barna dette ved at jeg lot begge få oppmerksomhet og lot de få dele sin matstund sammen.