GJENSIDIGE INKLUDERINGSPROSESSER -
mulighet i dagligdagse samspill i barnehager
av Berit Bae.
Dette kapitellet tar for seg mulighetene vi har til å få barn inkludert
i barnehagehverdagen og i barnas lek. Hun beskriver i kapitellet flere måter å
skape samspill mellom barn-barn og barn-voksne. Det å gå utenom de vanlige
teoretiske virkemåtene som feks. snakkepakke og kartlegging, men å være i
"nuet" og la barna få erfare selv på hvordan de kan komme inn i
barnehagemiljøet. Hun kaller blandt annet en slik prosess for romslige og
trange samspillsmønstre. Det å ha samspill med barna på en lyttende måte og
være fokusert på hva som interreserer de der og da. Og det å la barna få
forståelse av forskjellige væremåter.
Vi følger i kapitellet to barnehagebarn. Kristin og Ali som begge er
litt over 5 år og går i hver sin barnehage. De har forskjellige utgangspunkter.
Kristin er tilbaketrukket og stille, mens Ali har minoritetsbakgrunn. Vi følger
oppservasjoner som er gjort iløpet av barnehageåret og ser at etterhvert blir
de trygge både på barnhagen og seg selv.
Det at Kristin får tid til å bli trygg på seg selv og sin egen identitet
gjør at hun etterhvert bruker oppmerksomhetsmarkører hun også.
Oppmerksomhetsmarkører som "du" eller "vet du hva?" Hun
møter forståelse fra både personalet og barna at hun kan få være ambivalent i
meningene sine og hun kan få være stille uten at de legger press på henne til å
svare. Dette gjør at hun iløpet at året tilslutt tør å ta initiativ til å føre
både ord- og lek-samspill.
Ali vokser seg inn i barnehagehverdagen jo mere språk han behersker. I
begynnelsen setter dette en utfordring for han, men jo mere forståelse han
møter, jo større selvrespekt og jo mere lærdom tar han iforhold til språk. Han
finner fort ut at ved å bruke samspillsmetoder og oppmerksomhetsmarkører får
han en plass blandt de andre barna. Da kan også han lede en lek og ta del i
samspillet mellom barna som behersker språket fra før.
Jeg synes det er interresant å lese disse erfaringene og
oppservasjonene. Det at Berit Bae kan sette lys på at ikke alt er greit å sette
inn i et teoretisk skjema. Det er ikke alt vi kan lese utifra et skjema, men
det at vi som personale er der hvor tingene skjer og at vi har mulighetene til
å fange opp øyeblikket. Det å se barna fra deres ståsted og hjelpe de framover
krever at vi også tar oss selv i nakkeskinne og lar de få bruke den tiden de
trenger til å bli kjent med sine egne følelser og få lov til å ha sine egne
meninger. Disse vil gjerne være ambivalente i barneårene, men det har med en
modningsprosess å gjøre tenker jeg. Slik at det er greit, men at vi som voksne
da må være klare i våre meninger og ikke skape frustrasjon til barna.
Jeg håper at jeg iløpet av dette studiet skal bli flinkere til å gjøre
slike samspillobservasjoner og bruke de som en rettningslinje for mitt eget
samspill. Det å se seg selv litt fra utsiden tror jeg bare er sunt. Jeg håper
at jeg kan ta i bruk noen av erfaringene fra kapitellet og bli flinkere selv
også til å bli mere bevist på min rolle i barnehagehverdagen.
Begrepene i dette kapitellet jeg festet meg ved var:
- Romslige og trange samspillsmønstere.
* romslige - fokusert oppmerksomhet, lyttende, interresert i å forstå,
toleranse, avventende væremåte, bevegelige rolledelinger og det å kunne hente
seg inn i igjen.
* trange- der hvor situsjonen er slik at den trenger grenser for hva man
kan gjøre .
- Oppmerksomhetsmarkører
* tiltales med "du, vet du hva" eller "skal jeg si deg
no". Eller det at barn tar på de tingene de vil rette oppmerksomheten mot.
Disse begrepene bet jeg meg merke til i kapitellet og jeg tenker at
disse er noe jeg kan benytte meg av i relasjonene til "mine"
barnehagebarn. Jeg ser jo at noen av disse begrepene brukes jo allerede, men vi
tenker ikke over det i det daglige. Det at barna tiltaler meg med "du,
skal jeg si deg no" tenker jeg ikke til daglig over er et begrep. For meg
er dette en måte barna vil dele sine tanker med meg. Da er det viktig at jeg
som voksen er lyttende til hva de vil si og ikke avfeie dem med ett halvt øre.Det
er en utfordring vi står i hver dag , det å ta oss tid til de gode samtalene
barna kan komme med.
Jeg håper og tror at med tiden og studiet vil dette legge seg litt mere
under huden og jeg føler iallefall at jeg har forandret min tankemåte rundt min
hverdag etter disse ukene på skolebenken.
