BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA- REALISERING AV TANKEN OM ANERKJENNELSE av Solveig Østrem.

Jeg har tatt for meg avsnittet som heter “Det tredje ledd” og reflekter litt rundt dette.

Det er vårt ansvar å hjelpe barnet til å forstå livets grenser og utfordringer. I dette mener jeg at vi som jobber med barn har et stort ansvar til å lære de grunnleggende fakta og hjelpe de til å forstå hva vi bare MÅ og hva vi bør gjøre. Det å spise og sove er noe vi mennesker bare MÅ gjøre og hva vi bør gjøre kommer ann på hva slags miljø og liv vi ønsker oss.

Det tredje ledd er egentlig verden utenfor relasjonen barn- voksne. Det er miljøet, og mennesker vi møter på vår danningsvei. Her spiller barnehagen en stor rolle så lenge det er her barnet tilbringer mesteparten av sin tid. Det pedagogiske innholdet i en barnehage er med på å danne barnets relasjoner til andre barn, voksne og miljøet rundt oss.

Det at barnesynet har forandret seg mye iløpet av årene har jeg selv erfart.Når jeg begynte som assistent var det slik at det vi voksne sa , slik var det uten noen spørsmål, nå har heldigvis synet forandret seg og vi likestiller barnet. Nå har de både egne meninger og medbestemmelsesrett. Og dette er jo nedfelt i rammeplanen og i årsplanen for hver enkelt barnehage.

I det tredje ledd ligger jo dette at barna skal danne seg et liv med empati og forståelse av verden rundt seg. Barnehagen og vi som jobber med barna må da være med å hjelpe de til å undre seg over ting og vise de hvordan vi kan få svar på det vi lurer på. Det er jo dette Antoine de Saint-Exupery(1952) uttrykker i en kjent setning” Erfaringen viser oss, at det å elske ikke består i å se hverandre, men å sammen se i samme retning”

Jeg håper ihvertfall at de barna jeg møter i min jobb føler at Marianne både ser meg og respekterer meg.